I den ukentlige spalten Tastaturprat svarer forfattere på et gitt sett med spørsmål, slik at vi blir bedre kjent med dem og deres forfatterskap. Et av spørsmålene som blir stilt er om forfatterne har noen gode råd til aspirantmedlemmene. Her har vi samlet rådene de har gitt, men vi kan allerede nå avsløre at det rådet flest gir er:
Skriv og les mye – og gi ikke opp!
(Artikkel oppdateres ukentlig etter hvert som rådene kommer inn. Forfatterne står i alfabetisk rekkefølge).
Jean Louis Adorsen: Ikke gi opp selv om du blir refusert ørten ganger. Levi Henriksen ble refusert 87 ganger før han fikk utgitt sin første bok. Et par år senere ble han tildelt Bokhandlerprisen. Og hvis alt skjærer seg, har det aldri vært enklere enn nå å gi ut boka selv.
Kajsa Aglen: Eg har nok mest dei vanlege råda: Skriv ofte, ikkje gi opp om du får hard kritikk, les mykje, finn gode lesarar som kan gi respons, ver open for kraftig redigering, oppsøk litteraturarrangement og skrivekurs. Mogleg kan det vere til hjelp å vite at god tekst og gode idèar har ein tendens til å dukke opp att sjølv om ein må forkaste dei her og no. Kanskje kan det ogso vere til hjelp å vite kvifor ein skriv.
Liv Alver: En skal aldri gi opp hvis det å skrive er det en virkelig vil. Som R. Silverberg sa, bygg en solid ramme, ha styring med bakgrunn og alt du kunne komme til å trenge av materiale. Når rammen er trygg og solid kan du slippe taket og fly fritt.
Margareth Anker: Gledens drivkraft og å tilegne seg kunnskap om forfattervirket er solide bærebjelker, men det tar tid å bygge et bibliotek, og lengre tid å fylle det med bøker. Bli venn med tålmodigheten, vær produktiv og ha det gøy.
Øystein Antonsen: Les mye, skriv mye, ikke gi deg, men ikke glem å være ydmyk. Det er ikke så ofte man vet best selv, og det skader ikke å lytte til gode råd.
Linda Ask-Knutsen: Les mye i sjangeren du liker godt. Les bøker av ulike forfattere, og reflekter over hva du liker eller misliker med det forfatterne skriver. La deg inspirere og analyser teksten og storylinen. Ikke vær redd for «å stjele» litt fra dem og gjør det til ditt eget ved hjelp av fantasien. Alle forfattere stjeler, bevisst eller ubevisst. Stol på deg selv, og gi aldri opp. Husk: «A writer always writes.»
Mari Ann Augestad: Gled deg, men se på skriving som en jobb og ikke vent på inspirasjon for da blir du aldri ferdig. Lytt til redaktøren, gå turer og ikke si opp lønnet arbeid! Vær aktiv på sosiale medier, forbered deg på varierende interesse fra handelsstanden og møt opp på Forfatterforbundets medlemsmøter, for å snakke med forfatterkollegaer.
Tore Aurstad: Vet ikke om jeg er rett person til å gi så gode råd. Men for meg var det i alle fall noe som løsnet da jeg innså at et førsteutkast er nettopp det. Det spiller ingen rolle om det er fylt av ulogiskheter, dårlige setninger og klisjeer. Det er bare å tvinge seg gjennom og få det på papiret. Så kan jeg heller ta meg god tid senere med å fikse og rette opp og pusse og flikke.
Mette Barfelt: Les en masse bøker i den sjangeren du vil skrive i!
Maren Barlien: Vis tekstane dine til andre du trur kan vere gode lesarar og lær deg å ta imot råd og kritikk utan å ta det personleg. Legg att sjølvmedvitet heime, som lærarane sa på jazzlinja i Trondheim, det syntes eg var kloke ord.
Anita Berglund: Ikke forvent at det du jobber med samtidig som livet trekker og drar i deg på mange andre måter, skal resultere i en knallsterk bok. En bok som virkelig sitter, krever fokus. Men vit at det er nettopp fokuset det dreier seg om, og ikke hvor flink eller ikke du er til å skrive. Hvis du virkelig elsker å skrive, så betyr det at du har talent for det. Det var min, ofte eneste, trøst da jeg begynte. Jeg så hvor elendig mine første forsøk var, men fortalte meg selv at et eller annet sted der inne finnes et talent, for jeg kjente at det var ingen ting jeg heller ville, enn å skrive. Og som vi vet, er det mengdetrening som gir resultat. Vi har alle blitt refuserte, men det som skiller dem som får utgitt bøker fra dem som ennå ikke er utgitt, er kun standhaftighet. Man må ville det, elske det og trenge skrivingen så mye, at man prioritere bort alt man har mulighet til å prioritere bort.
Ingrid Berglund: Ikke gi opp! Fortsett å skrive, virkelig inspirasjon kommer først når du skriver. Få andres øyne på det du har skrevet – ofte ser du selv på manus med et nytt blikk idet du sender det fra deg. Bruk det nye blikket godt, for ofte er det forskjell på hva som står skrevet og den historien som lever inni deg. Når testlesere/redaktører forteller deg at noe ikke fungerer i manus, så har de mest sannsynlig rett. Men når de forteller deg hvordan det bør fikses, tar de mest sannsynlig feil. Det er bare du som kan fikse det. Det er din historie, ikke la noen ta den fra deg. Selv ikke når manus ikke faller i smak hos alle (lettere sagt enn gjort).
Haile Bizen: Vær tålmodig og fortsett å finne din særegne litterære stemme. Vær ærlig og vær fryktløs.
Hildegunn Bjelland: Dei same råda som eg sjølv har fått, ved deltaking på fleire skrivekurs i regi av Forfatterskulen, og i tillegg ved samarbeid med ein dyktig skrivecoach: Lesa bøker og sjå filmar for å læra dramaturgi, skriva mykje, og bruka alle sansane når ein skriv. Det er og viktig å ikkje vera snill med hovudkarakteren. Sørg for å gi hovudpersonen nok motstand, og at det er konflikt i manus. Bonus ved å delta på skrivekurs, er at ein kan bli del av eit skrivefelleskap, noko som kan opplevast både motiverande og oppbyggande. Det å ha likesinna å samarbeida med, er avgjerande for å oppretthalda motivasjonen når refusjonane frå forlaga kjem.
Hege Bjerkelien: Gjør det, gjør det, gjennomfør det!
Myriam H. Bjerkli: Først og fremst, les og skriv! Gå gjerne på skrivekurs, les skrivetips-bøker og bøker av andre forfattere. Lær mest mulig av håndverket, slik at fantasien kan jobbe uhindret. Ønsker du å gi ut på et etablert forlag, så vit at siden det er veldig mange som skriver, blir de aller fleste refusert. Det er viktig å tåle det uten å gi opp! En refusjon betyr heller ikke nødvendigvis at manuset er dårlig, det er mye annet som spiller inn; tematikk, om boken passer inn i profilen til forlaget, om de allerede har lignende bøker fra før, og ikke minst om de tror boken er salgbar. Vit også at de fleste forfattere selger begrenset og tjener dårlig, så du bør virkelig være glad i å skrive for at det skal være verd det. Men hvis du virkelig ønsker å bli forfatter, bit tennene sammen, skriv videre og ikke gi opp!
Terje Bjøranger: Det har jeg. Jeg har skrevet om dette på hjemmesiden min. Det er et utall fallgruver å snuble nedi, jeg har vært i de fleste, og har altså samlet disse tipsene og vinkene der. (https://terjebjoranger.no/skrivetips/)
Morten Borgersen: Les andre forfattere. Skriv hver dag. Øv deg. Lær deg å bygge opp en historie. Vær konkret. Ikke less på. Du må fange oppmerksomheten og interessen. Du må ville noe med historien din, den må være viktig utover deg selv.
Guri S. Botheim: Ikkje bli stressa! Da eg skreiv hovudfagsavhandling om skriveprosessen bak diktsamlinga Takk av Gunnar Wærness, såg eg kor utruleg mykje arbeid som låg bak diktsamlinga hans. Det var skremmande, men samtidig betryggande. Det var på ein måte godt å sjå at det å skrive ferdig ei bok handlar om å arbeide, lenge og mykje! Det finst ingen snarveg. Om ein tenkjer «nå må eg skrive noko som er bra», så får ein det truleg ikkje til. Skriving tek tid.
Laila Brenden: Det beste rådet jeg kan gi er; LES. Les litteratur av ulike sjangre. Fråts i kjente og ukjente tekster, for da modnes skrivehjertet. Kanskje uten at du merker det.
Elin Eika Bringa: Jobb med tålmodighet og indre kritiker. Vit at tvil, og vakling mellom "makkverk og mesterverk" er en del av prosessen. Får du avslag, gå i gang med å skrive på noe nytt - ikke legg alle egg i samme kurv. Skriver og leser du mye, blir du bedre til å skrive. Når du skriver, tenk på innlevelse - kle teksten med alle sansene, få oss til å bry oss om personene. Og som redaktøren min tipset meg om: skriv det som om det var sant.
Caterina Cattaneo: Den gode gamle klisjeen: Ikke gi opp uansett hvor mange dører du får i trynet. Men også: Er du helt, helt sikker på at du vil dette? Og til slutt: All skriving er også trening. Skriv!
Simon Chilembo: Finn ut hva som fungerer best for deg etter dine kreative- og økonomiske ambisjoner. Skriv. Gi ut boken(-e).
Kan endre ditt liv til det bedre. Selv vet jeg at bokskrivingen har fått meg til å kjenne meg selv og mine bedre. Jeg har fått indre ro og fred. Just do it!
Marte Csandl-Eriksen: Mitt beste råd er å ikke gi seg. Vær tålmodig og ikke mist troen på deg selv og historien du brenner for underveis. Skriv og les så mye du kan.
Tor Edvin Dahl: Som i de fleste andre kunstneryrkene er det learning by doing. Skriv, skriv, skriv. Gir du opp, er du ikke forfatter, gir du deg ikke, kan det hende du får utgitt noe en dag. Men ingenting er sikkert. Ikke i dette yrket.
Sidsel Dalen: Unngå klisjeer, hvis du har hørt et uttrykk før, ikke bruk det! Dramatiske hendelser må følges opp – hva blir følgene for karakterene – og alle scener må ha en funksjon. Ellers bør man ha en start som trekker leseren rett inn i handlingen og en motor som gjør at man må vite hva som skjer på neste side.
Victoria Dalsberget: Gled deg over det du skriver, selv når ingen andre leser det.
Arne Danielsen: Vi lever i en turbulent tid, en overgangsperiode der verden framstår som gått av hengslene og det er vanskelig å finne gode forbilder. Rådet må derfor være å stole på egen intuisjon og avvise alle som prøver å holde deg nede med snobbete krav om «litterær kvalitet» og tilsvarende.
Jørn Didriksen: Lytt gjerne til fagfolk, men gå ikke på kompromiss med dine drømmer og ambisjoner for å tilfredsstille redaktører eller salgsfolk. Det er din historie og stemme som forfatter som skal formidles.
Thomas Enger: Jeg har mange, men det kanskje viktigste er å lytte til fagfolkene i forlaget – der ligger det ekstremt mye kompetanse. Samtidig skal man kjenne litt på magefølelsen også, det er nemlig ikke alltid redaktører eller salgsfolk har rett. Det kan også være lurt å snakke med andre forfattere som har kommet seg igjennom nåløyet, og som har noen bøker på samvittigheten. Vi har mye erfaring vi gjerne deler.
Jon Ewo: Du må være forbanna sta. Det er et forlag der ute som vil forstå og elske boka di. Debutboka mi ble først refusert på to forlag før Cappelen utga den. Og det var den nøyaktig samme teksten, men konsulentuttalelsene var helt motsatte i sin forståelse av teksten. Da lærte jeg at det ikke finnes en fasit. Det det gjelder er å få den rette redaktøren.
Hanne Gellein: Ikke gi deg. Fortsett å skrive, og ha alltid trua!
Ida Gilbert: Mulig jeg burde gi ut min egen historie som en slags anti-oppskrift. Gjør det motsatte av meg så går det deg vel.
Men nei ... altså ... skriv i vei! Få andre til å lese og kritisere nådeløst. Revurder ting, rediger og fortsett. Ikke tenk, ikke utsett – bare skriv! Og isteden for å utslette darlingsene helt underveis, flytt dem til et utklippsdokument – da kan du alltid ta dem tilbake, men egen og skrivevenners erfaring er at man ikke gjør det.
Og hvis du blir refusert så er det bare å dykke inn i manus igjen og se om det er noe du kan forbedre. Og send inn på nytt.
Anne Gro Gulla: Ikke gi opp! Husk at du er et skrivende menneske og at alle første-utkast er skrekkelige. Vi har alle en indre kritiker – ALLE. Jeg skrev om dette i Huffington Post for en stund siden (les artikkelen her)
Ellen Gustavsen:Finn deg strategier for å dempe din indre kritiske stemme. Kritikeren tror jeg får mange til å ikke fullføre et førstutkast. Det samme gjelder å rydde tid til å skrive. Når man har et førsteutkast har man en helhet å jobbe videre med og man må være innstilt på at det kan bli flere omskrivinger og bearbeidelser. Et førsteutkast er akkurat det - et førsteutkast. Det trenger ikke være så bra. Tillat deg å skrive dårlig. Det trenger ikke være perfekt fra du setter ordene ned. Det jobber man frem underveis i prosessen. Det vil derfor være ulike kvalitet i ulike scener i et førsteutkast. Noe kan være veldig bra, annet skikkelig dårlig. Å sammenligne egen tekst med ferdige romaner kan også være ganske demotiverende. Bruk de heller til inspirasjon, men husk at de utgitte romanene med stor sannsynlighet har vært gjennom mange, mange runder med omskrivinger og med innspill fra både redaktører, språkvaskere og korrekturlesere før utgivelse. Bruker du testlesere så gi dem en bestilling på hva de skal se etter. Ikke bruk personer som bare sier «dette var bra». Velg noen som leser mye i din sjanger og som våger å gi konstruktive tilbakemeldinger og ikke vær redd (når du har et førsteutkast eller scener) for å vise frem teksten din. Du får tilbakemeldinger nettopp for å gjøre den bedre. Det har vært en avgjørende faktor for meg å sette av tid i kalenderen til å skrive, og formidle dette til omgivelsene. Det var skummelt å begynne å si: «Jeg skriver på en roman. Jeg vil bli forfatter». Men å si det høyt gjorde også at jeg kunne stå inne for prosjektet mitt og sette tydelige mål. Det tar tid å skrive en roman. Gi deg selv denne tiden, vær tålmodig og grei med din skapende stemme og stol på deg selv. Du kommer i mål, du må bare ikke gi deg.
Elin Hansen: Man må sikte i midten av blinkskiva og ikke gi opp om man ikke treffer på første forsøk. Hvis man ikke gir seg, treffer man til slutt. Noe som er til hjelp for meg i vanskelige stunder, når manusallergien herjer som verst, er å sette meg godt til rette, lukke øynene og visualisere det som er mitt høyeste ønske for boken, se for meg at det jeg vil skal skje, faktisk skjer. Det hjelper på motivasjonen.
Kristine Hardeberg: Mitt beste råd til deg som ikke har debutert – ennå – er å skrive. Hver dag. Om så bare en linje. Det er noe med at inspirasjon kommer til den som allerede er i gang. Og så vil jeg gi deg tre ord: Tro, tålmodighet, og utholdenhet.
Kristin Hauge: Det må være å ikke gi opp, men også at skrivingen må prioriteres. Man må lære seg til å si nei til (veldig mange andre) ting. Det er ensomt å skrive. Selv har jeg hatt mye glede av ulike typer skrivekurs og utdanninger, det skaper et trygt rom man kan prøve ut egen tekst og ikke minst bli en bedre leser og skriver, og det er alltid givende å treffe andre som strever og kaver med tekst.
Øystein Hauge: Det må først og frems vere å skrive litt kvar einaste dag. Og at du heile tida minner deg sjølv på at du er ein historieforteljar. Om det er gjennom dikt, noveller eller ein roman. Om det er poesi eller prosa du skriv. Så handler det jo om på eitt eller anna vis å fortelle ei historie. Og kanskje også det å lære seg noen enkle knep knytt til det å husholdere godt med orda og verkemidlene. Skrive ned til beinet. Leite seg fram til sjangeren din. Finne skrivepulsen. Så er det dette nålauget, då. Nålauget du skal gjennom før du står der med bokkontrakta i handa. Dette auget vi alle veit er veldig trongt. Så då blir det viktig å vere realist. Tole å bli refusert noen gonger. Dei aller fleste som skriv og gir ut bøker er jo alle på eitt eller anna tidspunkt i karrieren blitt refusert.
Gunhild Haugnes: Ikke bli forfatter hvis du ikke er villig til å ofre «blod, svette og tårer». Men brenner du veldig for historiene du har i deg er det ingen tid å miste.
Noen råd:
Mårten Juvastøl Havre: Bruk tid på verket ditt, vær selvkritisk, ta til deg innspill fra testlesere. Sist men ikke minst: les andre bøker i perioden du jobber med egen tekst. Det kan føre til at en skrivesperre løsner, eller at en utfordring i handlingen din plutselig lar seg løse.
Lars Helle: Jeg tror slike ting er individuelt. Det som funker for meg, funker ikke nødvendigvis for dem. Men en ting er klokkeklart: Vil du skrive, må du lese. Ellers tror jeg nok det er viktig å bestemme seg for sjanger, og spisse lesingen inn mot den. Lek med formuleringer. Skriv ned formuleringer du liker og forsøk å finne ut hvorfor du likte akkurat dem. Men det viktigste er vel å ha tro på det du driver med og jobbe hardt med det. Hardt arbeid trumfer det meste.
Sonja Holterman: Det er jo mange råd man kan gi, det viktigste er: fullfør prosjektet. Et annet råd er: Vær proff når du får tilbakemeldinger fra testlesere og redaktør. Det kan være frustrerende, irriterende eller sårende å få kritikk på noe man har jobba lenge og masse med, men kritikken kan være veldig nyttig. Bruk det du kan, og glem resten.
Fartein Horgar: Hold ut.
Halvard Hølleland: Skriving er som en muskel: Man må trene den. Selv en liten økt kan være bra. Og når det er vondt og er vanskelig, gjelder det å stoppe - ta en pause og gjøre noe annet. Og så er det viktig å tenke på hva det er du vil si, altså om det er noe du vil kommunisere med manuset. Ganske ofte vet jeg ikke det når jeg skriver, men på et punkt skjønner jeg det: Det er dette boka handler om, ja! Og da blir alt lettere.
Tor Håkon Håvardsen: Jeg føler meg ikke som god næring til debutanter, siden det er så mange flere tydelige, sterke og ikke minst gode og kloke stemmer i Forfatterforbundet som kan inspirere på langt klokere måter enn jeg kan. Det eneste jeg kan si er vel som så mange har sagt før, ikke gi opp, fortsett å skriv, les mye og finn din egen stemme. Husk at det finnes mennesker i verden som ikke liker sjokolade.
Glenn Johansen: Det beste rådet jeg har er å skrive og tro på det du driver med. Ikke les alle rådene du finner for det blir for mange, for mye og mange av de vil i verste fall gjøre at du mister din egenart, din stemme i alt.
Janne Aasebø Johansen: Mitt råd er å aldri gi seg. Skriv, les og jobb med tekst hver eneste dag.
Ingar Johnsrud: Jeg tror det er klokt å se på hva en selv liker. Har du en bok eller en TV-serie du elsker, så spør deg selv hvorfor. Finn ut hva som fungerer, hvorfor det fungerer og hva det er der som du kan ta med inn i din egen prosess.
Kjersti H. Johnsen: Fortsett å skrive! Ta vare på alle gode tilbakemeldinger og oppmuntrende ord du får. Ikke gi opp om det ikke blir utgivelse på første (eller andre eller tredje) forsøk. Se på skrivingen som et håndverk som kan læres. Og ikke vær redd for å la deg inspirere av andre.
Jørgen Jæger: Jeg fikk et råd fra min mentor på 80-tallet, Albert Henrik Mohn, som sa følgende: «Forfatterskapet er som et maratonløp, det er bare de som står løpet ut som overlever.» Mitt råd videre til aspiranter og debutanter som har tro på det man gjør er å aldri gi opp, ganske enkelt. Bransjen er spesiell og det er vanskelig å nå ut til leserne, noe som kan ta lang tid. Benytt enhver ventetid til å skrive mer, mine første fem utgivelser, som knapt ble solgt da de kom ut, er nå trykket i opp mot 15 opplag hver, så en stor backlist kan være gull verdt ved et gjennombrudd senere.
Hilde Susan Jægtnes: Hver gang du mister motet, skal du sette deg ned og lese noe du holder høyt til inspirasjon. Utfordre deg selv, strekk deg i alle retninger, skriv så mye du orker, og les hvis du er for trøtt eller selvforaktende eller feig eller lat til å skrive selv. Gå tur, trim eller ta en lur for å få en pause fra skrivingen, men ikke før du har gitt deg selv en oppgave å løse mens du går, trimmer eller sover. Så er det bare å la underbevisstheten boble og hjelpe deg å komme deg ut av frykten, tvilen eller stagnasjonen.
Ingrid V. Kallestad: Skriv. Ikke som en ordre, men som en belønning, en befrielse. For det vanskelige er ikke å skrive, ikke egentlig. Det vanskelige er alt som kretser rundt det å skulle skrive. For hva ville de tenke om denne setningen? Ville de forstått dette? Hva vil de ha? «De»? Du, da? Hva vil du skrive? Vi er ikke så ulike hverandre som vi skal ha det til. Hvis du vil skrive det, vil du forhåpentligvis lese det, og hvis du vil lese det, er du forhåpentligvis ikke alene om det. Vær tro til deg selv mens du skriver, og ikke tenk så enormt mye på at andre skal lese det. Skriv: Det er lov. Det blir bra, dette. Den vakreste lettelsen er at «De», på mange måter, er deg.
Lise-Marte V. Kallåk: Les og skriv masse, hver dag om bare små snutter. Lek deg med språket, ha det gøy! Ikke la alvoret og kritikeren på skuldra di knekke deg. Knips hen bort mens du skriver. Så kan du heller lytte til hen i redigeringsfasen. Ta kontakt med andre skrivende, da skriving kan være en ensom greie.
Mariann Nelvik: Skriv og les til du blir blå. Og da skriver du enda mer. Et mantra som har sparket meg videre gjennom mange år: «En forfatter er en skriver som aldri ga opp». Refusjoner er kjipt, men om du gir opp har du refusert deg selv. Det er i hvert fall kjipt!
Bruk test-lesere, forfatterkurs, ta til deg alle råd, ikke bli fornærmet. Se på all motgang som en mulighet til forbedring. Sett opp fast skrivetid. Selv skriver jeg hverdager fra morgen til ettermiddag, og så en ny økt kveld/natt. I helgene skriver jeg morgen og kveld. Stå opp tidligere for å skrive.
Man kommer langt med logistikk og stahet! Sett av fast tid til husarbeid, det er utrolig mye en får gjort på tjue minutter om dagen (80% er godt nok). Robotstøvsugere er gull verdt. Legg fra deg telefonen. Dropp de fem episodene du ikke egentlig skulle se. Omgi deg med folk som støtter deg. Vit at vi alle har dårlige dager, skriv likevel. Om du skriver hundre elendige sider, kan det likevel være én god setning der verdt å beholde. Det er bedre enn null.
May Hege Kaspersen: Råd til aspirantmedlemmene må være å ikke gi opp. Skrivearbeid tar så mye mer tid enn man tror når man begynner. Det er de som ikke gir seg som lykkes til slutt.
Jeg synes det er fint at Forfatterforbundet har medlemmer i alle faser av forfatterskapet, inkludert aspiranter. Det å komme i et miljø der man kan få kunnskap om bransjen og tilgang til andre medlemmers erfaringer er viktig.
Lene L. Kjølner: Skriv først, tenk etterpå. Ikke overtenk i første runde, det blir nok tid til det etter hvert. Og all skriving er trening. Og husk at det fins "ulver" der ute.
Salmund Kyvik: Det beste rådet jeg har å gi til andre som ennå ikke har debutert: Vær sta! Ikke gi deg selv om du får to, tre eller fem avslag. Får du konkrete tilbakemeldinger på manus, så les dem nøye og ta dem til deg. Ikke se på din egen tekst som «genial», men si til deg selv at du kan gjøre den enda mye bedre dersom du følger rådene/tilbakemeldingene du har fått.
Stine Langtangen: : Skriv! Helst litt hver dag. Hvis du har en historie, skriv den ned. Fortell så langt du kommer, og fortvil ikke om den må legges bort en stund fordi du ikke får den ferdig. All skriving er trening, og du kan finne den frem igjen senere. Stol på deg selv og at det du har å fortelle, duger. Og at du allikevel kan bli bedre ved å ta til deg tilbakemeldinger fra eventuelle avslag eller redaktørkommentarer. Masse lykke til!
Ingrid Sande Larsen: Om du er godt i gang med manuset: Fortsett med det! Det tar som regel lenger tid enn du tror, men du kommer i mål.
Om noe har stoppet opp: Søk råd og fellesskap hos andre. Finn ut hvordan du vil at ditt skriveliv skal være og få det på plass for å lage så gode arbeidsforhold som mulig for deg selv.
Når du får avslag (for det får du): Slutt å si "jeg ble refusert". Du er ikke teksten din. Et forlag har ikke sagt nei til deg og alt du er av kjøtt, blod, drømmer, frustrasjoner og skaperkraft. De har sagt at de ikke har mulighet til å gi ut manuset ditt. Det er noe annet.
Trude Brænne Larssen: Mitt beste råd: Vær ydmyk og lytt til det redaktør og konsulent foreslår. De har som regel bedre peiling enn deg selv. Vær forberedt på å skrive boka om både to og tre ganger før den er ferdig.
Arne Lindmo: Mitt første råd til aspirantene er å finne ut av hvilken skrivemetode de trives best med. Enten å planlegge hele boka på forhånd eller å skrive på intuisjon (men deretter bruke masse tid på finpussen etterpå). Og man burde prøve begge deler før man bestemmer seg. Men selv de som skriver på intuisjon trenger noen holdepunkter, en "miniatyrplan", som f.eks. karakterer, et tema eller idé, en start og en slutt. Jeg tror det er lurt å starte med en ganske kort bok så man kan trene ordentlig på det viktigste: nemlig å fullføre en hel fortelling med en god struktur og hvor slutten føles tilfredsstillende. Gjerne 20-25.000 ord for en barnebok eller 50-60.000 for en voksenbok. Når man pusser på boka etterpå så vil den som regel uansett bli lengre fordi man må legge inn frampek, karakterscener, beskrivelser og plotelementer som man kanskje ikke visste man trengte da man startet på førsteutkastet, selv om man sannsynligvis også vil finne daukjøtt som må slettes. Egentlig, ved nærmere ettertanke, det beste rådet jeg kan gi til aspiranter er å sørge for at boka har framdrift. Det er min filosofi at en god bok trenger hovedpersoner som er aktive aktører i plottet og som prøver å styre sin egen skjebne, noen som blir drevet videre i handlingen av sterk motivasjon, og hvert kapittel burde føre personene nærmere (eller lengre vekk fra) målet. Hvis handlingen står stille, kan det lett bli oppfattet som kjedelig av leseren selv om forfatteren tenker at språket er pent eller at karakterene grubler på noe interessant. Det burde også markeres veldig tidlig i boka hva hovedpersonen(e) ønsker og det burde signaliseres hvilken type bok det er. Hvis det er en skrekkbok, burde det skje noe skummelt i kapittel 1 eller til nød kapittel 2, ikke i kapittel 15. Hvis det er en romanse, burde hovedpersonens tanker og følelser reflektere det allerede i kapittel 1. Hvis boken har overnaturlige elementer så burde det hintes om det lenge før siste kapittel. Lesere liker ikke at en bok skifter karakter til en annen sjanger eller endrer fokus/mål halvveis. Det vil føles som en avsporing, og det som leseren har investert i boka fram til da blir tapt. Og slutten burde være tilfredsstillende på et emosjonelt nivå. Det er mulig å skrive en trist slutt, men det er veldig krevende. De fleste lesere ønsker at det skal gå bra til slutt. Hvis hovedpersonene i skrekkboka blir spist av monstre i siste kapittel, vil de fleste lesere sitte igjen med negative følelser og ikke anbefale boka videre eller kjøpe din neste. Og i en romanse burde dama bli sammen med drømmemannen til slutt, ikke bli dumpet og etterlatt gråtende på en fortauskant. Å skrive en slutt som resonnerer på et emosjonelt nivå er vanskelig og krever trening. Trening gjør mester. Når det gjelder språk så kan man gå to veier: enten prøve å skrive lyrisk og "pent" med mange fengende, originale språkbilder eller skrive tydelig og med høyere tempo. På den ene siden kan man appellere til dem som er glad i vakkert språk (mer "kunstnerisk"/kritikervennlig), og på den andre siden kan man appellere til dem som først og fremst er glad i en underholdende fortelling (mer kommersiell/leservennlig). Ideelt kan man prøve å blande de to innfallsvinklene litt, men jeg tror man er nødt til å lene seg i den ene eller andre retningen. "Ja takk, begge deler" kan i verste fall fremmedgjøre begge gruppene (kan selvfølgelig også bli bra, men å klare det som debutant vil være en ekstrem prestasjon). Og en siste ting: bruk testlesere, helst i målgruppa, enten en venn som du stoler på kommer til å være 100% ærlig, en fremmed eller en skrivegruppe hvor man gir tilbakemeldinger til hverandre. Men selv om man får feedback, bør man først og fremst stole på seg selv.
Laila Sandvold Macdonald: Først av alt: Du har allerede gjort noe lurt ved å melde deg inn i Forfatterforbundet. Det er godt å ha et fellesskap i ryggen. Dersom du er helt i startgropa, og er drevet av en drøm, vil jeg si: Gjør drømmen om til et mål. Ta skrivekurs, lær deg håndverket. Kjenn på hvor utholdende og tålmodig du er. Prosessen fra idé til bok er et maratonløp.
Og ikke minst: Sett deg inn i bransjen du er på vei inn i. Rådfør deg med erfarne forfattere, gjerne også Forfatterforbundet, før du inngår avtale med et forlag. I tillegg må du lære hva det vil si å være næringsdrivende. Det øyeblikket du får inntekter fra boksalg, blir du nemlig det. Om du vil eller ikke. Da gjelder det å vite nok til at du kan velge selskapsformen som er riktig for deg. Om du velger selvpublisering, gjelder det i tillegg at du vet hvilken risiko som ligger i å starte egen bedrift.
Disse rådene kan kanskje virke brutale og pessimistiske. Men det er bedre å sette seg inn i alt dette i forkant, enn å bli overveldet den dagen du kan kalle deg forfatter.
Kristian Mehlum Lie: Det rådet jeg hører mest er at det må skrives hele tiden. Det må ikke det, i hvert fall ikke for min del. Mye av skrivingen foregår også i hodet uten penn eller tastatur, men det må hamres ned noen ord innimellom. Jeg tror på marinering, men det må ikke marinere så lenge at det blir råttent. Det viktigste er kanskje å stå i et prosjekt til det blir ferdig. Det er lett å gi opp og begynne på noe annet fordi man har fått en genial idé, men da blir det aldri noen bok.
Tonje A. Lissandrin: Kjære aspirantmedlem. Kjør på! Snart er det din tur. Vi er her for å hjelpe deg!
Audhild Hjellup Lønne: Alt for mange der ute vil nå tjene penger på alle som ikke kommer inn på forlag, og det er jo de fleste. Det kan bli dyrt - og det er lite bærekraftig. Sørg for å ha kunnskap som gjør at du tar kloke valg. Og skap deg et nettverk. Ikke bare av velmenende støttepersoner, men av folk med interessefellesskap og kunnskap om hele bokbransjen.
Jenny Micko: Som en av mine glitrende redaktører sa til meg: «Kritikk er en gave. Før boken kommer ut.» Man må rett og slett tåle kritikk fra folk som vet hva de snakker om. Og man må ta den til seg, og være villig til å tenke om og gjøre om. Jeg har stor tro på at det er en viktig forskjell mellom dem som lykkes, og dem som ikke gjør det. De førstnevnte klarer å håndtere kritikken og se på den som en gave. Selvfølgelig er det lov å bli skuffet, men du kan snu den skuffelsen til å tenke: Jeg skal f..n vise dem!
Bård Nannestad: La være hvis du kan. Hvis du ikke klarer å la være, les mye, skriv enda mer. Se på alt du gjør i dag som trening. Orker du holde på lenge nok får du til slutt svart belte, dvs du kommer i mål og får teksten din ut mellom to permer.
Atle Nielsen: Forsøk igjen. Og igjen.
Gunn Marit Nisja: Ikke mist motet. Fullfør skriveprosjektet ditt, og stå på med å sende det rundt. Hvis du ikke får napp med en gang, legg det til side litt og skriv videre på noe annet eller ta en runde med redigering og omskriving før du sender på nytt. Lytt til gode råd, men stå ved roret selv. Den sikreste veien til å mislykkes, er ved å gi opp, så fortsett, skriv, skriv, skriv.
Stein Arne Nistad: Våg å være utadvendt. Test tekster på folk du har tillit til og be dem være skikkelig ærlig med deg. Tål tilbakemeldingene og ikke gå i kjelleren. Bruk tilbakemeldinger og forslag konstruktivt, men sørg alltid for at det er du som bestemmer og har siste ordet. Det er ditt verk og du må eie det. Ellers blir det bare tull.
Erlend Pape Nordtorp: For min egen del har jeg erfart at det å ikke gi seg, og ta til meg tilbakemeldinger, også de tøffe som jeg har mislikt, ja kanskje særlig de, har vært klokt.
Tor Martin Nordaas: For alt i verden: Ikke gi deg! Svelg et avslag, skriv videre, godta at bransjen er full av tilfeldigheter. Du kan like gjerne bli utgitt som refusert. Like gjerne innkjøpt som nullet. Ei bok kan like lett bli møtt med suksess som stillhet. Du kan egentlig bare stole på deg selv.
Kaja Nylund: Skriv det du brenner for, ikke det du tror andre vil ha. Det er den historien du ikke kan glemme, den som hjemsøker deg, og som stadig presser på – det er den du skal skrive, for da skriver du fra hjertet. Og ikke tenk så mye på hvordan du skriver og ordlegger deg, bare skriv mye, for øvelse gjør mester, redigere kan du gjøre etterpå. Steng av mobilen og andre ting som tar oppmerksomheten din, og skriv.
Jarle Sten Olsen: Det tok år før jeg klarte å fullføre mitt første manus. Stå på, ta imot råd og ikke gi deg!
Lill Heidi Opsahl: Et råd må være å ikke gi opp! Det er tungt å jobbe i lange tider med et manus og kanskje motta mange refusjoner underveis, men ikke gi opp! Knytt kontakt med gode redaktører, testlesere og fortsett å skrive!
Roger Pihl: Hvis du vil bli forfatter – så skriv. Skriv alt du kan komme på, for alt er trening. Kristine Stavås Skistad går ikke bare skirenn, hun trener mange ganger så mye. Skal du bli god til å skrive, må du trene. Det er aldri bortkastet å trene.
Christin Grilstad Prøis: Forbered deg på gjentagende motgang når du tar fatt på veien mot utgivelse. Ikke la deg knekke. Gi deg søren ikke! Ikke la venner eller familie være dine litterære rådgivere. Ta med deg alle gode råd forlaget møter deg med. Blir ikke manuset antatt, så putt det lengst ned i gjemmeskuffen, og begynn på noe nytt. Spytt og skyll, sier jeg iblant til meg selv. Du kan bedre enn dette. Delete-knappen er vond å bruke, men selv etter 25 år som forfatter brukes den stadig vekk!
Andreas Rand: Skriv ned alle ideene dine!
May Lis Ruus: Skriv i vei, ha fri flyt. Bare begynn et sted, og skriv deg varm. Du kan alltids ta ut noe eller legge til noe i begynnelsen. Se for deg scener som om det var en film, og beskriv det du ser og kjenner, både de ytre og indre landskapene. Lev deg inn i handlingen og la den følge deg i hverdagen, for mye av det viktigste i prosessen skjer når du ikke sitter ved tastaturet, men har tankene i historien du vil skape.
Roar Ræstad: Jeg tror det er viktig med en kombinasjon av at du dyrker troen på at dette kan du få til, samtidig som at du er så pass nøktern at du kan leve med at det ikke skjer neste uke eller måned, men kanskje neste år eller året etter. Skriving er uansett veldig utviklende rent personlig. Og om du får godfølelsen de stundene du sitter for deg selv, utvikler ditt eget fiktive univers og skriver dette ned, ja, så har det en egenverdi. Om det med tiden blir ferdig dikt- /novellesamling eller roman, så hurra, nyt hvert øyeblikk. Konkrete skrivetips finner du forresten mange steder.
Jostein H. Sandsmark: Ikke gi deg! Og når den nådeløse kritikeren dukker opp i bakhodet ditt – og det gjør hen hos de fleste skrivende, tror jeg – be hen holde kjeft. Verre kan det være å håndtere den snikende tvilen på egne skriveferdigheter, synes jeg. Selv har jeg lært, stort sett, å overvinne den med hardt skrivearbeid. Å sitte og vente på at tvilen skal gi seg og inspirasjonen overvinne all motstand, har aldri fungert for meg. Her må det bare jobbes. Så er det en god idé å lytte til forlagsredaktører som vil deg og din historie vel. Det er alltid nyttig med et friskt blikk på manuset. Jeg har selv jobbet som forlagsredaktør i mange år, og det mest bemerkelsesverdige da var wanna-be-forfattere, og noen mer erfarne, som gikk helt i vranglås når ikke alle vurderinger gikk deres vei. Selv påpekning av grammatikalske feil kunne de hisse seg opp over. Tenk heller at slike innspill kan gjøre manuset ditt bedre og mer lesverdig.
Jeanette Semb: Mitt råd til deg som vil bli forfatter er følgende. Skriv, skriv, skriv. Les, les, les! Ta til deg alle gode tilbakemeldinger, ris og ros. Vi trenger konstruktiv kritikk for å bli bedre. Det er et håndverk som skal læres dette, og som Unni Lindell bruker å si: «Sett rumpa ned på stolen og skriv.» Jeg tror det handler mye om vilje. Jeg ville aldri blitt forfatter om jeg ikke hadde villet det nok. For det er viljen som har vært drivkraften min. Også med tanke på refusjoner. For jeg har fått en del av dem. Den følelsen som en refusjon gir, er som å få et knyttneveslag i magen. Det gjør skikkelig vondt. Men for meg var det aldri snakk om å gi opp. Det tenker jeg i grunnen fortsatt, når jeg føler at folk ikke har tro på meg. Det er som om det gir meg en ekstra drivkraft. Jeg skal nok vise dem, tenker jeg. Og det skal jeg jo
Guro Sibeko: Det har ikke så stor verdi å være et litterært stjerneskudd. Ikke tenk at alt står og faller på om verden tar imot den første boka di med åpne armer. Tenk langsiktig, lær så mye du kan av prosessen og ha det gøy mens du holder på. Betal skatten din. Bruk Fiken regnskapssystem. Ja, det er verdt det, jeg lover.
Aina Skoland:: Det må vel være den klassiske med å ikke gi seg. Det er mange om beinet, både om forlagskontraktene og leserne, men den som ikke gir seg kommer i mål til slutt. Husk at alle "over-natten-suksesser" man leser om i debutantintervjuer sjelden egentlig er det. Det er som regel mange år med skriving og jobbing før denne "plutselige" suksessen kommer. Også nytter det selvfølgelig ikke å vente på inspirasjonen. Det er rompa på stolen og fingrene til tastaturet som gjelder. Den boken kommer aldri til å skrive seg selv, dessverre.
Asle Skredderberget:
Jeg har tre råd:
• Les Brenda Uelands If you want to write
• Skriv hver dag – om så bare for 15-30 minutter. Og om du ikke får ned noen avsnitt, så sitt likevel med baken limt til stolen. Underbevisstheten jobber uansett
• Når du skriver på et kapittel, så ikke tøm deg helt. La det stå igjen litt, slik at du vet hva du skal begynne med dagen etter. Da starter du ikke på null, og du få en flyt i arbeidet
Margaret Solberg: Ikke gi opp! Les mye, både klassikere og samtidslittertaur. Og skriv! Finn deg gjerne et skrive felleskap.
Jan Boris Stene: Fortsett å skrive, fortsett å sende inn til forlag (hvis du ønsker å bli utgitt på etablert forlag), eventuelt begynn prosessen med å gi ut bok selv. Gjør det som føles riktig for deg. Det viktigste er å skrive. Kanskje er det viktig for deg å få utgitt, kanskje ikke. Uansett valg: Hold fast på drømmen, vær tro mot det du ønsker, vær samtidig åpen for konstruktive innspill fra lesere, kolleger og redaktører. Sørg for at det du skriver (og eventuelt utgir) har den kvaliteten du ønsker.
Eva Johanne Stensrud: Det rådet jeg vil gi til forfatteraspiranter, er å gi deg selv rom for å planlegge. Bruk lang tid. GÅ TUR! Trask i vei og la tankene komme. Dropp mobilen på øret. (Og reduser scrolletiden ila dagen) Notér løst og fast. Og når du begynner å skrive: Lek deg. Tenk at dette kan forandres hundre ganger. Kapitler kan stokkes om på. Karakterer tillegges nye egenskaper, droppes og erstattes. Synsvinkler forandres. Det viktigste er å komme i gang, sette seg ned, og å skape skriverom for deg selv. Har du små barn? Stå opp en time tidligere. Mange jobber best på morgenen. (Da må du altså legge deg tidlig også, noe som kan være verre for mange). Glad i å se på TV? Lag deg noen regler, jeg ser for eksempel aldri på TV før klokken 21. Og les bøker om skrivekunst. Anbefaler Story av Robert McKee.
Anita Andersen Strøm:Les mye, og skriv enda mer. Aldri ta for gitt at det skal være enkelt å skrive en bok, og forbered deg på å måtte tenke om igjen, forandre og kanskje slette det meste av det du i utgangspunktet var rimelig fornøyd med. Følg de rådene redaktøren gir deg, men hold likevel fast på din egen forfatterstemme og historiene som bor i deg.
Martine Strømsnes: Hvis du har lyst å skrive, eller går og grubler på en idé som du ikke vet hvordan du skal få realisert, så er mitt råd å bare starte. Ikke tenk at du må ha hele historien klar, eller at du må starte med å skrive kapittel 1. Skriv der det brenner, bare begynn å skriv, så vil nok historien ta form av seg selv. Jeg pleier å sammenligne skriving med kondisjonstrening. Terskelen for å komme i gang og faktisk få noe gjort, er større hvis man gjør det jevnlig og har en god rutine.
Gard Sveen: Jeg ville vært ytterst forsiktig med å ta imot råd fra en fyr som meg selv, men ok: Fortsett å jobbe på, helt enkelt. Som det heter i myten: Suksess er talent pluss hardt arbeid – og hardt arbeid trumfer talent hver eneste dag i uka. Hvis du selv vet hva du driver med, vil du på et eller annet tidspunkt treffe på en redaktør som vil fatte interesse for det du skriver. Problemet for aspirerende forfattere, i det minste basert på mine egne erfaringer, er kanskje nettopp å vite hva man driver med, å få kontroll på virkemidlene og være «sjef i eget manus», og ikke drukne i et evig kaos av ideer, karakterer og historielinjer. Helt enkelt og grunnleggende: Hva handler egentlig denne boka om – altså, hva ønsker jeg egentlig å fortelle? Hvilke verktøy har jeg for å fortelle den historien jeg ønsker etc. Selv hadde jeg umåtelig glede og nytte av Robert McKees bok Story (og langt mindre glede av bøker «om å skrive»), som hjalp meg til å forstå dramaturgi, struktur og alt mulig annet. Den boka sparte meg for mange år (til) med tvil, tro og generelt kaos.
Kari Sverdrup: Du må ha skrevet et fullstendig råmanus. Send gjerne inn manus til flere forlag på en gang, hvis et forlag antar manuset ditt, gi beskjed til de andre forlagene så fort som mulig. Les kontrakten! Dersom det er et etablert forlag, skal du ikke betale for å gi ut din egen bok, tvert imot: Du skal ha honorar og royalty.
Hvis du tenker på å publisere selv er det mange muligheter. Vær oppmerksom på at firmaer som tilbyr en «totalpakke» med redaktør, korrektur, trykking osv. tar meget høye honorarer. Det kan virke enkelt å gå inn på en slik pakkeløsning, men du kan gi ut bok til en tredjedel av prisen hvis du selv finner redaktør og innhenter anbud på ombrekking av teksten og trykking. Jeg har selv eget forlag og har funnet gode, og rimelige, norske trykkerier. Det er mye å sette seg inn i og en bratt læringskurve, men veldig moro å stå med boken i hånden og vite at du har organisert alt selv.
Steffen Sørum: Ikke gi opp hvis du møter veggen hos forlagene. Bruk litt penger på en egen konsulent – noen gode som du kan stole på. Les hva de sier minst ti ganger.
Ikke hopp på de mest lettbeinte skrivekursene på nettet. Skriving er ikke 1-2-3. Skriving kan være to skritt frem og tre tilbake og noen ganger en lang prosess x 3. Hvis du har tid og råd: Gå på seriøse skriveskoler som Skrivekunstakademiet i Hordaland, Bø eller Forfatterstudiet hos Norsk barnebokinstitutt. Her møter du skrivende som deg selv, dyktige forelesere, veiledere og medstudenter som over tid kan bidra til å styrke deg som forfatter eller realisere forfatterdrømmen.
Geir Tangen: Skriv litt hver dag. Ikke bry deg om det blir bra eller dårlig, bare skriv. Det skal redigeres minst 6-7 ganger før det skal inn til forlag uansett, så ikke bry deg med at ikke alt er strøkent litterært i første utkast. Det er viktigere at du faktisk skriver, enn hvordan du skriver på et så tidlig stadium. Get the job done!
Trude Teige: Les, les, les! Og skriv, skriv, skriv! Skriving er hardt arbeid. Det nytter ikke å vente på inspirasjon, du må gjøre jobben. Hver dag. Om det er noe du er misfornøyd med eller som ikke faller på plass, så gå videre, ikke stopp opp. Få ferdig et førsteutkast, for det er da jobben virkelig begynner og du kan hente ute potensialet i fortellingen.
Linn Tesli: Les mye, lytt til andre og ikke ha for dårlig tid. Ved siden av å lese og lære, er det vel så viktig å ha tykk hud. Bøkene våre betyr mye for oss, men det er lett å se seg blind på eget verk. Ta imot gode råd, vurder alle innspill fra redaktører og andre som hjelper deg gjennom prosessen. Vit at de vil deg og boka di vel. Innimellom betyr det at du må skrive om, kutte ned, legge til eller “kill some darlings”. Til syvende og sist handler det om hvordan du best kan formidle historien og til slutt produsere noe du kan være stolt av.
Helge Thime-Iversen: Fortsett å skrive. Fortsett å leve ditt alternative, indre liv og lev det ut på skjermen. Og husk at det er fullt mulig å kombinere med et helt vanlig liv – det tar bare litt lenger tid. Jeg ser på skrivingen som en hobby inntil det motsatte eventuelt blir bevist. Drømmen om å ha det som levebrød kommer neppe noen gang til å forsvinne, men ikke forvent at skrivingen skal bli en fulltidsjobb som gir en normalt god inntekt i norsk målestokk. Noen får heldigvis til det også.
Lytt til dine indre valg, men lytt også til redaktøren, om du er så heldig å ha en. Redaktører har som regel lang erfaring og vet ofte hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Men de kan også ta feil. Husk at selv om skrivingen er et håndverk med gitte rammer, selv om litteraturhistorie er et studium og selv om språket er gjennomsyret av regler, så er ikke to redaktører like. Den ene velger kanskje alltid indrefilet på restaurant. Det betyr ikke nødvendigvis at alt annet på menyen er dårlig. Kanskje må du bare finne redaktøren som elsker kveite. Når det er sagt, lær deg håndverket og øv deg i språket. Du bør alltid vite hvor grensene går før du bryter dem.
Ikke lytt til den indre stemmen som forteller deg at det du holder på med ikke holder mål, at du skriver elendig, at det er best å slette alt og finne noe annet å bruke tiden på. Alle forfattere har det sånn (med mindre de har en eller annen personlighetsforstyrrelse …). Og når du endelig har boken der ute vil det alltid være noen som synes den er forferdelig dårlig. Det er ikke de du skriver for. Det er nemlig også alltid noen som elsker den. Følelsen det gir å høre fra slike lesere er ubetalelig.
Endelig: selg deg inn overalt på alle mulige måter. Gjør deg synlig, gjerne før du har utgitt noe i det hele tatt!
Torill Thorup: Jeg vil anbefale aspirantmedlemmene til å utarbeide ideen. Jo mer du tenker på den, desto mer begynner prosjektet å gløde. Selv foretrekker jeg å skrive manuset fra start til slutt. Jeg går sjelden tilbake i teksten og leser over. Da finner jeg feil og dårlige formuleringer, og da synker også motivasjonen. Når manuset er ferdig skrevet, går jeg tilbake og finpusser. Å forkaste et komplett manus er verre enn å makulere noen sider.
Et annet råd er å sende inn et så gjennomarbeidet manus som mulig til forlagene. De viktigste elementene må være på plass, selvfølgelig, slik som plottet og persongalleriet, men ta også en god kikk på språket. Ikke berolige deg selv med at «forlagene har jo språkvaskere». Vis at du behersker det også. Hvem vil vel gå på visning i hus som er rotete og skittent? Slik blir det med et manus også: Hvem vil vel lese det hvis det fra første side er full av skrivefeil, klisjeer og dårlig setningsbygning?
Aslaug Tidemann: Stå på! Ikke gi deg selv om du stanger hodet i veggen noen ganger. Lytt til råd og hjelp fra kompetente folk. Børst av deg gnomen på ryggen som sår tvil underveis, og ikke selvsensurer deg for mye underveis.
Annikki Torgersen: Hvis man virkelig vil utgi noe, kan det lønne seg å bestemme seg for å lykkes. Det gjør det lettere når man har lyst til å gi opp. Man gjør også lurt i å finne en som tror på prosjektet ditt, og som kan heie deg frem til mål. Ellers er det ikke så dumt å skrive om noe man brenner for, og legge handlingen til miljøer man kjenner godt, eller som man brenner for å lære seg mer om. Det gjør researchen lettere og mer lystbetont. Det skader heller ikke å være åpen for innspill og råd fra andre. Man trenger jo ikke alltid å følge dem.
Hege Løvstad Toverud: Ikke ha romantiske forestillinger om å være forfatter. Det høres kanskje kokett ut fra en utgitt, men det er faktisk det å skrive som gjelder. Ikke nødvendigvis i Provence eller på Cuba - men gjerne der også - men i det daglige, på ledige stunder som ellers går bort til annet (ja, f.eks. scrolling).
Hans Petter Treider: Kanskje ikke så veldig originalt, men likevel: Ikke vent på inspirasjon; skriv! Inspirasjonen kommer når du ser de første setningene på skjermen.
Tove Taalesen: Mitt beste råd er å skrive hver eneste dag. Bestem deg for antall ord eller antall minutter du skal skrive, det gir fremdrift og mestring. Finn deg gjerne en coach som kan veilede deg gjennom prosessen. Det kommer til å dukke opp mange valg, frustrasjon og bekymringer som kan være vanskelig å håndtere på egenhånd. Vær nøye med hvilken redaktør du arbeider med, enten du er tilknyttet forlag eller gir ut på eget forlag. Pass på at redaktøren har kompetanse på den sjangeren du skriver i. Dessuten må du huske å ha det gøy underveis!
John Unsgård: Gi aldri opp. Vær som harehunder, slipp aldri sporet. Never. Uansett hvor snirklete alt virker. Ikke prokrastiner. Har du vanskelig for å finne skrivetid og heller vil være på facebook eller Netflix enn å skrive, så gjør det. Da er kanskje ikke skriving det riktige for deg. Vær forresten skikkelig tykkhudet. Din ferdige historie er viktig akkurat for deg fordi du har lagt hele sjelen din i den, men den er ikke viktig for utgivere på samme måte. Da er den en enkelt tekst blant tusener. Den blir vurdert redaksjonelt og økonomisk. Er den interessant for andre? Dersom du får kontrakt, så GRATULERER! Du er blant den lille prosenten som har klart det, da begynner det VIRKELIGE arbeidet. Så ligger boken der til slutt, gleden er enorm. Da er setningen «Forlaget mitt gjør ingenting for boken min» svartelistet. Du selv må gjøre noe. Du er en av mange forfattere i forlaget, den nye ungen i gata. Forlaget har mest sannsynlig tjue andre titler de skal prioritere før din. Tøffe ord, men slik er det for de fleste. Skriving er livsstil og lidenskap, de færreste av oss vil samle signeringskøer ala Nesbø eller Egeland. Likevel er det lov til å drømme, til å jobbe hardt, til å forsøke. Gi aldri opp. Voff!
Ellen Vahr: Stol på deg selv. Brenner du for å skrive, så skriv! Aldri la noen ta fra deg troen. Jobb deg opp så mye motstandskraft du bare klarer, for om du en dag kommer igjennom nåløyet, må du tåle å stå i kommentarer, både gode og ikke så gode, på arbeidet ditt. Er du smart, tar du til deg den læringen du får fra kloke redaktører. De har lang erfaring med å lese og et trent blikk. Men det viktigste av alt er at du selv har tro på det du skriver, og at du har tillit og tålmodighet i prosessen. Bak lag på lag av usikkerhet og fulle papirkurver med sammenkrøllede ark, ligger gullet ditt.
Per Olav Verås: aldri gi opp drømmen din. Skriv hver dag. Vær klar over at du ikke kan redigere det som ikke er skrevet, så uansett hva, skriv en eller to setninger, og lukk øynene dine, og se hva som skjer. Fjern alle forstyrrelser og bruk en blyant og papir hvis det er mulig. Med trusselen om kunstig intelligens blir din opprinnelige stemme enda dypere og viktigere.
Trine Vollan: Å skrive er noe man virkelig må ville, og være villig til å jobbe i motvind over lenger tid, holde ut, dag etter dag, bite seg fast i skrivebordet. Og ikke gi seg når det butter.
Eirik Wekre: Skaff deg inntektsgivende arbeid først, evt. lær deg å leve på eksistensminimum.
Katrine Wessel-Aas: Skriv litt hver dag og stol på alle tilbakemeldinger du får fra redaktøren eller andre som leser. Ikke vær hårsår, for du vil garantert måtte kverke mange yndlinger underveis! Å bygge et forfatterskap krever både tid, trening og selvtillit. Tro på deg selv – da vil du merke at teksten flyter lettere også.
Lene E Westerås: Les. Skriv. Les mer. Skriv mer. Aldri godta nei for et svar. Prøv. Feil. Prøv på nytt. Feil på nytt. Les. Skriv.
Christian Wold: Oppfordrer aspirerende aspiranter til å ikke ta nei eller en refusjon som et avsluttende kapittel, men heller en mulighet til å få frem sine skriverier et annet sted. Konkurransen er stor, men det er markedet også. Forsøk å finne den rette kanalen for å formidle din stemme slik du selv ønsker det. Når det gjelder å først selge inn en bok som er utgitt, er mye opp til deg selv og ditt eget pågangsmot, her er bokhandlerbesøk et fint og nødvendig tips.
Birgitte Wærstad: Til deg som ikke har debutert enda: Drøm skamløse drømmer. Sett skyhøye mål. Jobb knallhardt, og det du ikke kan, spør du om. Det finnes masse kunnskap der ute, og det er verdt turen om du tør. For klart at du også kan!
Monika M Yndestad: Det er når du får kontrakt, den virkelig harde jobben begynner. Det er viktig å være lydhør og endringsvillig, og husk at når boken endelig er et faktum, er det stort sett kun du og din mor som venter på den. Du må med andre ord også jobbe hardt for å bli sett. Men det er verdt det. Det at du har klart å fullføre løpet, er verdt all frustrasjon du har følt underveis.
Irene Zupin: Skriv! Det høres kanskje banalt ut, men for å bli forfatter må du skrive. Det som overrasket meg endel da jeg begynte på skrivekurs og kom i kontakt med andre skrivende, var at så mange snakket om å skrive og bli forfatter, men faktisk ikke skrev noe særlig. Begynn med 15 minutter hver dag hvis det er det du får til. Du er ikke forpliktet å vise noe av det til noen før du er klar, og vit at når du er klar så er sjansen stor for at du vil få kritiske tilbakemeldinger. Dette må du lære deg å takle og dra nytte av. Regn med å bli refusert opptil flere ganger - veldig få er dessverre forfattergenier som utgis på første forsøk (jeg kjenner ingen). Reis deg, tørk tårene og gyv på igjen.
Frode Sander Øien (Samuel Bjørk): Det viktigste er selvsagt å ikke miste troen på at det er mulig. Les så mye du kan, skriv så mye du kan, og prøv å finne din egen stemme, at det du skriver føles ekte og sant. Det er også veldig viktig unngå å bare skrive om private ting, mange faller i denne fellen, det må kunne speile enn viss gyldighet også hos andre. Det kan ta lang tid å knekke koden, finne nøkkelen du trenger, men ikke gi opp. Det trengs bare ett ja, så er du plutselig på vei.
Jan Erik Øvergård: Nåløyet fram til kontrakt og utgivelse er utrolig smalt, så det gjelder å ikke gi opp, uansett hvilken sjanger man skriver i. Og kommer man til utgivelse, er heller ikke det noen garanti for verken berømmelse eller rikdom. Snarere tvert imot. Det viktigste spørsmålet man må stille seg, blir kanskje: Vil jeg virkelig dette? Og svaret bør være at man vil så mye at man ikke kan la være å forsøke. Resten er årevis med hardt og ensomt arbeid.
Kristin Ålovsrud: Det er mange som drømmer om å utgi en bok, og jeg tror at forskjellen mellom de som klarer det, og de som forblir drømmende, er at de som faktisk får en bok utgitt ikke gir seg. Har man en god fortelling, så skriv den, men ikke tro at den er ferdig når siste punktum er satt. La andre lese og be om kritikk, og bruk tilbakemeldingene på å gjøre historien bedre.
Therese Aasvik: Det viktigste rådet jeg kan gi, er å verdsette tiden man ikke skriver. Som skrivende så utvikler man seg hele tiden uansett hva man gjør, og gjerne når man gjør noe helt annet. Det er lett at tilknytningen til å måtte skrive, å måtte prestere, blir for stor, og så mister man kanskje gangsynet litt, muligheten til å oppleve ting med et åpent sinn. Man har hele tiden denne forfatterhatten på, ser ting gjennom det perspektivet. Men man skal jo skulle kunne sette seg inn i mange typer mennesker, perspektiver og opplevelser. Jeg synes også det er utrolig å oppleve hva som kan skje med et manus når det får ligge noen uker, eller kanskje måneder. Man tror at man er ferdig, eller ikke har noe mer å si, men så skjer det noe i den perioden det får ligge, eller det skjer noe med forfatteren. Å lese en egen tekst og plutselig se den klart. Man skjønner ikke hvor inhabil man har vært i slutten av en hektisk skriveprosess før man har tatt en pause og lest på nytt.
Se hva forfatterne ellers svarer på i spalten Tastaturprat